Back in Norway, in a place where birds fly.

Back in norway. in september after a stay in nature in sweden, after a move out of Drammen, as a consequence of their downslaughtering of the river and sea birds related to doing a makeover of the beaches in town, that were to be banned for the local birds that were eliminated, killed off and scared off.

I have moved to Krøderen, where I have been lucky to see waterbirds playing and inhabiting the area and fields. Their singing in the fjord in the mornings is a beautiful sound, and several rare types of geeses fly over the home. It is good to experience that such birdlife have some spaces in this country where they still can exist.
Hopefully the area can accept the visitation of these birds in the future as well. As wild creatures do have a right to this earth as much as we have.

It is a great pleasure for me to live in areas with richness of wildlife, not the least the ravens, have followed me on my 3 homeplaces after Drammen. I am thankful for their existence in nature, which is the sign of a balanse and richness of nature that still is surviving at the moment in some areas.

Tilbake i Norge, på et sted der fuglene finnes.

Jeg kom tilbake til Norge i september, etter flytt inn i naturen i Sverige fra Drammen. Et sted jeg valgte forlate på grunn av deres tragiske forhold til sitt fugleliv langs elven og fjorden. En utradering av fuglelivet i forbindelse med nye strandanlegg og veianlegg.

Der jeg har flyttet til ved Krøderfjorden har jeg kunnet sette pris på å ikke minst høre men også se vadefugler, tildels sjeldne arter av gjess mm innta fjorden og leke i grålysningen på jordene. Jeg har slik kommet til et sted der fuglene tillates en eksistens i naturlige omgivelser for dem. Og jeg håper de og i fremtiden vil vises storsinnethet i forhold til sitt opphold i området med den rett til et liv de har i naturen på lik linje med oss selv.

Det er en fryd for meg å bo i områder med rikt fugle og dyreliv.
Og flere av mine favorittfugler, ikke minst ravnene har fulgt meg på mine tre bosted etter Drammen. Jeg er takknemlig for deres eksistens i naturen, og tegn på at en viss rikdom i naturen enda også overlever her i landet noen steder.

26.08.08

Fokus i vår tid burde skiftet fra å være på posisjoner, å gi næring til media-guder og gudinner, til fokus på jordens og våre medskapningers og medmenneskers fremtid og nåtid. Hva er skjønnhet, det vakreste i verden? Om en bare ser med hjertet? Skal vi utforske åndelige, terapeutiske felt, bør en i vår tid gjøre det mer med intensjonen å skape positive forandringer for helheten. Det er gledelig at flere begynner å arbeide for dyr som terapeuter, og jeg håper flere søker å hjelpe naturen fremover. Heale egoet, respektere folks unikhet, istedetfor å forsøke andres identitet til ens egen. Istedet favne og bli kjent med hvem en selv er, og ikke er. Den som peker på solen er ikke solen.

I vår tid er konsekvensene av våre handlinger mer omfattende enn noen gang. Hva vi nå sår i verden er hva vi vil høste fremover. Fordi verden nå er så i ubalanse er våre små valg avgjørende for fremtiden. Vi har ikke like mye å gå på lenger. De valg en gjør hver dag overfor ethvert menneske, dyr, og overfor skaperverket. I vår cybertid, må vi være veldig forsiktige for å ikke miste enda mer kontakt med våre vakre virkelighet, Jorden. Vår oase i universet. vi er utvalgte som får leve her. kanskje finnes flere planeter og romvesener som oss. Men ikke la oss tørke ut og drepe vår planet i mangel av kjærlighet og visdom overfor den. Hjelp til å rense den. Den må få omsorg, renses for grums, forurensning, gift. Nå er den kritisk overbelastet . Nå trenger vår livgiver vår hjelp, nå er det vi som må takke gjennom handling. Jorden gjør enn så lenge sitt selv for å rense seg, når vi ikke handler.

Wild or domesticated?

Soon a year in the forest of sweden to be over

I dag står nok en gang byens viltforvalter frem i Drammens Tidende i stolthet over å ha gjenerobret byens lov og orden på strender ved å så langt ha avlivet 19 canadagjess. Hva kan en si. Annet enn å kun gi kanskje sin siste kommentar.:

Et tonn fuglefrø

Ved Hornborgasjøn i Sverige kommer 10.000 traner hvert år, til et fantastisk område med overflod av fuglearter. (www.hornborga.com)
Der legges ut av svensk offentlig viltforvaltning under høysesongen et tonn fuglefrø hver kveld. Her antas det at naturforvaltning handler om avlivning. Men forvaltning handler om å ta vare på de restene som er igjen fra tidligere overflod og mangfold. Forlengst borte herfra, hvor fugler kun finnes i små antall fordi overflod ikke tolereres og fryktes. Jeg har bodd i Alaska og i Canada, på steder med ennå eksisterende overflod og respekt for artsmangfold. Der f.eks tusener ørner samlet seg for laksefiske langs elvene. Det var et sjokk den gang å returnere til den lokale fremmedgjortheten fra naturen, de likegyldige og destruktive holdningene og den slunkne, fattige naturen. Jeg er takknemlig over å selv snart kunne flytte til det området i Sverige som kalles "Fågelvägen". Der bevissthet i forhold til naturrikdom tas vare på på annet vis enn ved gjerrighet overfor andre arter i en by folk selv svømmer i materialistisk overflod. Det finnes heldigvis enda steder som er oaser for både mennesker og dyr som enda har tilhørighet til naturen. Jeg håper Canadagjess og andre arter som har vært så uheldige å havne her i byen en gang og får nyss om at slike steder og imøtekommende holdninger til slike som dem eksisterer.

Hilde Aga Brun

Some day the earth will weep, she will beg for her life,
she will cry with tears of blood. You will make a choice, if you will help her or let her die, and when she dies,
you too will die.

John Hollow Horn,
Oglala Lakota, 1932

Debattinnlegg, 8.6.07
(Debattinnlegget, tildels forkortet er b.l.a. trykket i Dagbladet, Nationen og Drammens Tidende) http://www.nationen.no/meninger/
leserbrev/article2840921.ece

Blinde for skjebnen til det lille livet

Et hus skal rives for å bygge ny vei. Det er fylt av aktive fuglereder, på tak og i vegger. Huset skal rives neste dag, men ingen har visst lagt merke til fuglelivet mens arbeidet har pågått rundt og inne i det. Ingen har inspisert huset for reir slik en utbygger etter reglene skal for å unngå bryte viltlovens paragraf 3 som forbyr forstyrrelse av reder i hekkeperioden. Om det gjelder riving av hus i forbindelse med bygging av vei, eller hogst av trær.
De fleste ignorerer reglene som ikke ligger øverst bunken av synlige lover som skal følges. Desverre, men ikke uventet går alle andre hensyn foran hensynet til det lille livet i slike saker. Det er ingen selvfølge i våre dager for en tung utbygger å la naturlig humanitet og respekt for disse individenes sårbarhet gå foran eget utbyggingstempo. Om det enn strir imot loven å ikke ta et slikt hensyn.For dyrene har lovfestet rett til beskyttelse, men staten gir beklageligvis kjapt dispensasjoner til å ignorere dette i generøst monn til de som måtte søke. Offentlige utbyggere nyter godt av at det er staten selv som gir slike dispensasjoner.
Naturen har ingen sterke stemmer innenfor det offentlige som taler på vegne av dyrs enkeltskjebner. Om ikke en uavhengig, engasjert part sier fra på vegne av natur og dyrevernets side, og følger saken tett opp overfor myndigheter, er det ikke alltid noe skjer til deres hjelp.

En uavhengig instans bør være involvert ved utredning av utbyggingssaker med konsekvens å finne alternative løsninger til fremdrift for å følge viltlovens paragraf 3 istedet for at det gis så uanstrengt og gavmildt med avlivningstillatelser eller dårlige flytteløsninger om det finnes bedre alternativer; den sikreste og mest humane å la huset/treet i fred til hekkeperioden er over. Om en etter loven ikke skal forstyrre redet. Men pga at det kan forsinke et utbyggingsprosjekt en uke eller to eller tre, har det lille livet liten sjangse. Man har for store problem med å akseptere slike hensyn i vår tid. I vår mer og mer menneskesentrerte verden har det blitt vanskeligerere og nesten umulig å tenke tanken at annet liv har like stor rett til beskyttelse og livsutfoldelse som vårt eget. Men alle våre behov har ingen naturgitt krav på å alltid måtte få gå først i køen for hensynstagen.

I dag har utbygger ansvar for å registrere og rapportere reirforekomster ved utbygging av veier, riving av hus o.l. Det synes desverre ikke å være et kjent tema, men uansett bør ikke bukken passe havresekken i slike tilfeller. Ved rivesaker, trefelling bør en uavhengig part kartlegge. For en kan desverre ikke forvente i dag at utbyggere naturlig tar slike etiske hensyn.Ifølge engasjerte fugleeksperter går utallige reder med i dragsuget av våre hurtigvoksende prosjekter som vokser seg frem i naturen. Fuglevakta kan dog fortelle at iI noen områder har trefellere som nekter å bryte viltlovens paragraf og ikke aksepterer å felle trær med reder i blitt populære og foretrukkede trefellere fordi de viser moral og etikk overfor skaperverket. mens de som ikke tar slike hensyn har mistet jobber. Kunden aksepterer å måtte vente i noen uker til fellingen kan skje. Det er et godt tegn at slikt skjer.
For det er en brutal verden det sensitive livet går i møte når de blir ignorert og oversett og går med i dragsuget av gravemaskiner. Slik deres manglende synlighet utsetter dem for i dag.

Jeg har i en selvsynt sak jeg har involvert meg i fått innblikk i mekanismene som mangler rundt dette. Statlig dyrevern i Norge har aldri stått sterkt og er fortsatt svakt representert i dag. Svakere enn noen gang etter at dyrehelsetilsynet ble nedlagt til fordel for et mattilsyn, med påfølgende nedskjæringer. Kampen for å beskytte natur og dyrelivet er en kamp mange private personer må ta i våre dager. Det er viktig at private engasjerer seg og sier fra til offentlige myndigheter om ting, men oftest finnes ikke noe apparat eller engasjement til grundig oppfølging av henvendelser. Det burde være uakseptabelt at ikke det offentlige følger opp sine lovfastatte dyrevernlover.
I våre dager er det ikke bare global oppvarming som truer naturen. Trusselen mot naturens mangfold og livsutfoldelse kommer fra mange hold, og vi trenger alle øke vår bevissthet om konsekvensene av våre valg, og bli mer våken for hvor mange andre arter som lever sine liv ved vår side og hvor viktige de og er for vårt felles økosystem, og vi for deres. Direktoratet for naturforvaltning er for rause med å gi kjappe dispensasjoner for fellingstilatelser og utryddelsestillatelser for fugler og dyr i situasjoner hvor bedre løsninger finnes. Norge har et lite synlig offentlig natur og dyrevern. Det bør ta større hensyn og kreve mer på vegne av naturen. Da ville ikke så mange idealistiske organisasjoner og privatpersoner måtte kjempe en så utrettelig kamp for å holde natur og dyreliv intakt og påpeke deres rettigheter.

Hilde Aga Brun

Uten natur ingenting
Ta vare på naturen
og naturen tar vare på deg

hilde aga brun. Nature conservancy blog, biodiversity blog, biologisk mangfold blog, økoblog, deep ecology.